Den Canadiske statsministeren Stephen Harper viser veien i kampen for staten Israels rett til å eksistere:

– Selv om det koster oss stemmer, og selv om det koster oss en plass i FNs organer, så må vi forsvare Israel. Ikke bare fordi det er det er det moralsk riktige å gjøre, men fordi historien har lært oss at de ideologier som truer det jødiske folks eksistens, på lang sikt er en trussel mot oss alle, sa Harper på en internasjonal konferanse om antisemittisme i Canada som samlet politikere fra 40 land. Konferansen ble holdt for en Inter-Parlamentarisk Koalisjon for Kamp mot Antisemittisme. Koalisjonen har som mål å avsløre det de kaller «den nye anti-semittismen» – dvs. delegitimering av staten Israel. Canadiske The Globe and Mail har mer: Harper pledges ‘relentless’ stand against anti-Semitism.

httpv://www.youtube.com/watch?v=AUfFdhIOoQM

Det Harper har forstått er at den anti-vestlige venstreradikalismens farlige retorikken mot Israel i bunn og grunn er en kamp for å bryte ned de vestlige verdier som vår fredelige og fordragelige verden er tuftet på. Og det er viktig at alle forstår hvorfor den internasjonalt svært så velorganiserte sosialistisk radikalismen tilslutt utviklet seg til en bevegelse som ikke står tilbake for å bruke antisemittismen politisk. For å forstå hvorfor venstresiden til slutt ble en brun-stripete bevegelse, må man forstå kulturmarxismen – kort sagt forstå venstrefløyens «demagogiske praksis» på den eneste måten det er mulig å forstå den, nemlig som psykologisk krigføring.

Kulturmarxismen kjennes i dag best gjennom den såkalte «pk-bevegelsen», politisk korrekt. Men det er snakk om noe mer enn det og om et politisk fenomen med røtter i alle fall tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og de erfaringene som den europeiske sosialistbevegelsen gjorde seg under den 1. verdenskrig, da det viste seg at de sosialistiske partienes lojaliteten med eget land viste seg større enn forpliktelsen på internasjonal «solidaritet» – verdensrevolusjon – og håpet dermed brast for marxismen. Da verdenskrigen brøt ut viste det seg at de sosialistiske partiene som hadde arbeidet på å organisere og «bevisstgjøre» «arbeiderklassen» på enhet og revolt mot det borgerlige samfunn, viste seg å gå i krigen for sine land. Senere viste det seg at den russiske revolusjonen heller ikke spredte seg til resten av Europa.

Kulturmarxismen er en reformulererer marxismen som ser på kulturelle forhold som vel så viktige som de økonomiske, og tesen er at veien til sosialismen går gjennom å bryte ned vestlige verdier – dvs. de normer og verdier, dygder og idealer, friheter og rettigheter, omgangsformer og institusjoner osv., som den moderne vestlige sivilisasjonen bygger på. Før det blir mulig å virkeliggjøre drømmen om det sosialistiske samfunn, må man bryte ned vestlige verdier.

Kulturmarxismen har siden den tid vokst fram gjennom nymarxistiske og såkalte «progressive» bevegelser som Fabian Society og frankfurtskolen, som oppnådde særlig stor innflytelse med sekstitallsradikalismen, eller «sektiåtterbevegelsen«.

Og i de senere år har den internasjonalt svært så velorganiserte venstresiden har stor suksess med å etablere «politisk korrekt» som en ny ortodoksi. Hensikten er å bryte ned og defamere og demonisere, demoralisere og delegitimere enhver som måtte våger å stå fram og forsvare vestlige verdier.

Og internasjonalt føres den venstreradikale underminering av vestlige verdier som en kamp for å spre og spille på anti-amerikanske og anti-sionistiske sentimenter.

Anti-amerikanismen kan man vel kanskje forstå som et uttrykk for en tro på at de vestlige verdier står sterkere i USA enn andre steder, og at det er god strategi å prøve å slå inn en kile mellom Europa og USA.

Anti-semittismen, at kulturmarxismen utviklet seg til å bli en bevegelse som gjennom de siste 30-40 år systematisk har arbeidet for å demonisere, demoralisere, og delegitimere Israel – og ethvert som har våget å forsvare Israels rett til å eksistere, det kan henge sammen med at man i Midt-Østen fant allierte i den anti-vestlige kampen. Først i den panarabiske nasjonalismens terrorbevegelser, og dernest i den panislamistiske imperialismens terrorbevegelser, en anti-moderne politisk-religiøs bevegelse som drømmer om å virkeliggjøre den islamske «Ummah» (den islamske nasjon) som et forbund av alle islamske land, og for de mest ekstreme tenkt som islamisering av vesten med sikte på en drøm om et islamsk verdensherredømme.

Det mest skremmende med dette politiske fenomenet er jo de klare og illevarslende parallellene til nazismen. Et eksempel på det er den fremtredende panislamistiske ledere for Muslimbrødrene, Yusuf al-Qaradawi – som i Aftenposten har blitt omtalt som «moderat» -som preker en frelseshistorielære og eskatologi som går ut på at muslimene til slutt må myrde alle jøder. Et annet eksempel er talsmenn for Hamas, Ismail Radwan, som står for den samme eskatologien og tar til orde for folkemord på alle jøder.

Noen lenker for mer informasjon om kulturmarxismen og islamismen: Frankfurtskolen, kulturmarxisme og politisk korrekthet | The Origins of Political Correctness, Palestinian Media Watch. Den norsk Youtuberen grauthode har samlet en lang rekke videoer om temaet på sin blog!

Her finner du bla, denne der angivelig Andropov uttaler seg om Sovjets kulturmarxistiske suksesser i vesten, på Lenins grav:

httpv://www.youtube.com/watch?v=nyTRa8xlXlE

«-Kamerater vi vinner. Vi har bragt det borgerlige systemet i Vest-Europa i kne. Takke være vår overlegne pavlovianske psykologiske krigføring, har vi klart å berøve den sunne fornuft de en gang hadde. De vet ikke hvem de er, de vet ikke hvor de skal gå, de vet ikke hva de skal tro.

Vår ti-punktsplan har blitt iverksatt med suksess. Og her er noe av det vi har oppnådd:

  • De tror fedrelandskjærlighet er hat
  • De tror at terrorister tror på fred
  • Frihet er «nazistisk», og suverenitet er «imperialistisk»
  • De anser barn som en byrde, ikke som en velsignelse
  • Kjeltringer er ofre, mens stolthet nå er skyld
  • De belønner svikerne, og straffer sine helter
  • De tror til og med at det er røyk som varmer opp jorda, og ikke solens ild!

Med andre ord kan vi få dem til å tro på hva som helst. De er klare for en ny herre.»

Om dette er ironi eller ikke, så spiller i grunn det mindre rolle. For dette kunne vært sant, når vi ser på den galskapen som den politisk korrekte venstresiden representerer, med sin evne til å underminere all sunn dømmekraft og til å snu alt på hodet – selv det mest moderate forvar for Israels rett til å eksistere og forsvare seg mot angrep, fremstår i dag som ekstremisme!