Alle forstår at omsorgssvikt, understimulering og mishandling kan være skadelig for barns utvikling og skjebne i livet. Men hvor skadelig og på hvilken måter?

Vi begynner nå å få solid forskning på dette spørsmålet. Den største studien som hittil er gjennomført på sammenhengene mellom barnemishandling og voksen helse og velvære er ACE-studien (The Adverse Childhood Experiences Study).

Den viser at skadet barndom er en viktig forklaring på et stort antall av de mer alvorlige samfunnsproblemer vi sliter med i dag. Og det er dramatiske og livslange skadevirkninger, som for eksempel at traumer i barndommen kan redusere forventet levealder med opp til 20 år!

Den canadiske filosofen Stephan Molyneux har laget en stor presentasjon av detaljene i ACE-studien, som alle politikere og samfunnsinteresserte burde få med seg. Han knytter denne forskningen an til annen forskning på hjernens utvikling fra barnet er i mors liv og i løpet av barnets fem første leveår, som viser at utviklingen av hjernen er sterkt betinget av miljøets stimuli. Denne presentasjonen kan forandre ditt liv og ditt syn på verden!

Studien vil kunne revolusjonere hele vår pedagogikk og vårt syn på barneoppdragelse, og gi oss en dypere forståelse av viktigheten av at vi som samfunnsborgere og politikere sikrer at barn ikke blir understimulert og mishandlet.

Vi vil måtte innse at ettervirkningen av understimulering og barnemishandling – i studien kalt ACE eller «skadet barndom» – kansje er det aller største samfunnsproblem vi har i dag. Det dramatiske er at ACE hemmer den fysiske utviklingen og dannelsen av hjernefunksjoner hos barn, funksjoner som er helt vesentlige for vår fungering, og gir dramatisk økt sannsynlighet for nedsatt helse og velvære gjennom livet. ACE forårsaker dramatisk økning i risikoen for psykiske lidelser, angst, depresjon, hallusinering, uforklarte fysiologiske symptomer, selvmord, fedme, stoffmisbruk (som etter dette er å forstå som selvmedisinering for psykologiske traumer vha. alkohol, tobakk, kaffi, mat, rusmidler og medikamenter), leversykdommer, tidlig graviditet og promiskuitet, dødelighet, vold mot partner og barn, manglende empati, manglende evne til langsiktig planlegging, svekket hukommelse, antisosial atferd og kriminalitet, og annen dysfunksjon… Se videoen for oversikt og hvor dramatiske tallene på ettervirkningene av barnemishandling er.

Som barn fødes vi med ca. 100 mrd. hjerneceller, neuroner. Som organ er imidlertid den menneskelige hjerne ikke er ferdig utviklet ved fødselen. Hele 90 prosent av hjernen – forbindelsene mellom neuronene i hjernen, synapsene – dannes i løpet av barnas fire første leveårs erfaringer! ACE-studien viser så at traumatiske erfaringer i tidlig barndom – omsorgssvikt, understimulering, mishandling og andre traumatiske opplevelser – hemmer utviklingen av hjernefunksjoner som hukommelse, selvregulering, følelsesregulering, oppmerksomhet, sosial regulering og empati, evne til å utsette behov. Og her avdekker ACE-studien sjokkerende store tall på de skadevirkninger det er tale om, hvor skadelig ACE er for barns utvikling og voksne skjebne, og i sin konsekvens, hvilke enorme kostnader ACE påfører samfunnet. Mer om det etter videoen.

Den skadelige barne-erfaringer det er tale om her, omtales på fagspråket som «Adverse Childhood Experiences» ACE, og defineres ved:

  • Gjentagende fysisk mishandling
  • Gjentagende emosjonell mishandling
  • Seksuell mishandling med kontakt
  • Alkohol eller stoffmisbruker i hjemmet
  • Fengslet familiemedlem
  • Omsorgspersoner som er kronisk deprimert, mentalt syk, institusjonaliser eller suicidal
  • Mor blir mishandlet
  • Bare én eller ingen forelder
  • Følelsesmessig eller fysisk

ACE-studien avslører en kraftig relasjon mellom følelsesmessige vi har som barn og og vår senere fysiske og mentale helse som voksne, og at vi her står overfor en viktig årsak til voksen dødelighet. Den dokumenterer at traumatiske emosjonelle erfaringer i barndommen omformes til organiske sykdommer senere i livet.  Studien viser også at tid ikke leger ACE. En kommer ikke bare over det, selv femti år senere viser studien.

Forskningen kan se ut til å kunne få vidtrekkende implikasjoner og anvendelser for samfunn og politikk, for flere akademiske disipliner (medisin, bevisshetsfilosofi, utviklingspsykologi og psykiatri, pedagogikk, kriminologi, sosiologi) og en lang rekke politikkområder (barne- og familiepolitikk, forebygging mot kriminalitet, skole, barnehage). Det vil selvfølgelig ta mange år å få oversikt over implikasjonene av denne forskningen og å finne ut av hvordan den nye kunnskapen kan få anvendelse og implementeres. Men partier og politikere som ønsker å være først ute med nye ideer, bør studere emnet grundig.

Forskningen har betydning for debatten om arv og miljø, senest diskutert i Harald Eias serie Hjernevaks. Den også få betydning for vårt menneskesyn. Problemer man tidligere har forholdt seg til med moral og politikk, kan nå møtes med forståelse og søkelys på underliggende problematikk, en forandring liksom man i middelalderen trodde sykdommer som epilepsi skyldes besettelse, og vi i dag skjønner at moral, tvang, religion og djevelutdrivelse ikke er løsningen.

Hvis du har problemer med å lese teksten i videoen, se HD-versjonen på YouTube – Bomb in the Brain! – The Aftermath of Child Abuse. Her er lenke til spillista på YouTube: Spilliste for Bomb in the Brain!.

Relevant bakgrunnstoff: Se også Stefan Molyneux‘s intervjuserie med fremtredende tenkere innenfor psykologien – Dr Richard Schwartz, Dr Alison Gopnik, Dr Nathaniel Branden, Dr Greg Siegle, Dr Gabor Mate, Dr Vincent Felliti, Dr Gabriel Dichter and Dr Stuart Shankar:

Mer info og dokumentasjon på ACE, skadet barndom

«The Relationship of Adverse Childhood Experiences to Adult Health: Turning gold into lead» (PDF) av Dr. Vincent J. Felitti.

ACE-studien viser at noe over halvparten av den middelklassebefolkning (medlemmer som hadde helseforsikring gjennom Kaiser) hadde en ACE => 1. Hver fjerde deltaker i studien hadde en ACE = > 2. Og 1 av 16 hadde vært eksponert for ACE => 4. For befolkningen i lavere sosio-økonomiske lag kan vi nok trygt slutte oss til Stephan Molyneux, at det står langt verre til med. Så ha det in mente, når du leser disse tallene:

  • KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom):  En person med ACE-skår på 4 har 260 % større sjanse for å få KOLS enn en person med ACE = 0.
  • Gutt med ACE = 6, har 4600  % økt sjanse for senere å bli en sprøytemisbruker.
  • Gutter og jenter med ACE >= 4, har 460 % økt sansynlighet for å lide av depresjon
  • Gutter og jenter med ACE = 4, har 1 220 % økt sansynlighet for selvmordsforsøk.
  • Går man opp i ACE-skår over 4 øker forekomsten av forsøkte selvmord fra 30 til 51 ganger (med 3000 – 5100%)!
  • Mellom 2/3-deler og 80% av alle forsøkte selvmord kan tilskrives ACE.
  • ACE = 4 gir 240 % økt forekomst av hepatitt.
  • ACE = 4 gir 250 % økt forekomst av seksuelt overførbare sykdommer (les: ACE -> promiskuitet)

Podcasts fra Stefan Molyneux’s «Freedomain Radio»

Se særlig under «Relationships» for podcasts om dette tema. Ellers bedre, gå til Stefan Molyneux eget nettside Freedomain Radio – Podcasts. Velg der Podcasts Volume 5.

Grazr

MER forskningsnytt om temaet:

Mai 2011, forskning.no: traumatisk oppvekst forkorter livet: Undersøkelser av barn fra rumenske barnehjem tyder på at omsorgssvikt og sosial isolasjon forkorter kromosom-endene, de såkalte telomerene, og fører til raskere cellealdring.