Mens vi venter på at den ikke-statlige klimakonferansen ICCC4, kan det være verdt å rekapitulere noe av kritikken av klimaforskningen, FNs klimapanel (IPCC), og den falsifiserte hypotesen om en nært forestående katastrofal global oppvarming.

Mens den politiske makten, og organisasjoner og institusjoner som er betalt av politikerne for å fremme deres klimapolitiske agenda, har undertrykt debatten, har norsk presse ikke gjort sin kritiske jobb som vaktbikkje overfor makten. Norsk presse har helt systematisk underrapporter kritikken.

Men om det sære og enfoldige ved det korrumperte norske journalistmiljøet i seg selv er en trussel mot fornuft, opplysning og demokrati, så har vi Internet, som politikerne enda ikke har klart å korrumpere.

Den finske dokumentarserien MoT (YLE) har laget to programmer som vil gi hjernevaska norske avislesere (les: uopplyste politiske idioter) noe av den opplysning som har vært skjult for dem.

Climategate – Ilmastogate

Det første handler om det i Norge grovt underrapportert Climategate, og gir en meget god innføring i hovedlinjene i debatten. Den finske tittelen er Ilmastogate. Dokumentaren er laget av journalistene Matti Virtanen og Martti Backman. Hva betød egentlig «hide the decline»?


Klimakatastrofen avlyst

Det andre – Klimakatastrofen avlyst – er tekstet på norsk og gir bakgrunnshistorien har tittelen Klimakatastrofen avlyst. Og tar for seg kritikken som er fremført av Steven McIntyre (climateaudit.org) har fremført mot Michael Mann sin berømte hockeykøllegrafen. Steven McIntyre og Ross McKitrickomtalt i de lekkede epostene fra det berømte Hockey-laget som M&M:

Sammenbrudd i klimakonferansen i Kjøbenhavn

.

Hvilken konsensus, hvilken avgrunn?!

Debatt mellom forskerne Richard Lindzen, professor i meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology og Hadi Dowlatabadi, er forskningsleder og professor i anvendt matematikk og global klimaendring ved Universitetet i British Columbia, Canada. Debatten er preget av en nøkternhet som hører til sjeldenheten i klimadebatten.

Det er nesten som å høre et nobeldebatt.

Du skal se det er med en sånn nøkternhet «klimadebatten» i virkeligheten foregår blandt virkelige klimaforskere.

Sjelden har man sett større kontrast mellom nøkterne forskere på den ene siden – og det vi ellers blir tutet ørene fulle med av markskrikerske politikerne, journalistene, velorganiserte og statsbetalte miljøorganisasjoner og andre klimakatastrofeteoretikere.

Hvorfor forklare som dumskap det som fyldestgjørende kan forklares som ondskap?