Er Islam en politisk ideologi? Hvordan kan man finne ut av det?

Center for the Study of Political Islam (CSPI) har analysert innholdet i Islams hellige tekster statistisk og skilt mellom antall ord viet politikk og antall ord viet forkynnelse.

Islams hellige tekster består som kjent av Koranen (Allahs ord formidlet til Muhammed) og Sunna (sedvane) som forteller hva Muhammed har sagt og gjort. Sunnaens store betydning i Islam følger bla. av den islamske trosbekjennelsen (Shahada) som sier at «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud» (profet eller budbringer) og av at Sunnaen utgjør hele 86 % av Islams hellige tekster.

Sunnaen består av Muhammedbiografier (Sira) og nedtegnelser av erindringer av hva Muhammed har uttalt (Hadith). Hele trilogien – av Koranen, Sira og Hadith – utgjør til sammen de rettslige kildene for islams lovskoler, der Sira og Hadith tjener til å klargjøre og utdype versene i Koranen og til å avgjøre spørsmål som ikke er avklart i Koranen. Det er i så måte interessant å merke seg at det ikke var teologiske spørsmål som var grunnlaget for splittelsen i islam, i sjia (statsreligion i Iran, og fremtredende blant muslimene i Irak, Jemen, Bahrain, Aserbajdsjan og Libanon) og sunni (resten av de islamske landene), Splittelsen skyldtes den arvefølgestrid som oppstod under den fjerde kalifen Ali, som ikke var i direkte slekt med Muhammed, men fetter og svigersønn av ham, som sønn av hans onkel Abu Talib, og som gift med hans datter Fatima. Sjiaene mener den rette etterfølger (kalif) og leder for muslimene, må være en direkte ætling av Muhammed.

CSPI har så analysert tekstene i hele trilogien i forkynnende tekst og i tekst som handler om jihad, kafirer (vantro), jøder og kvinner, og på den måten kommet fram til følgende (Klikk på den grønne knappen for å se statistikken):


Mer detaljer om statistikken kan du lese på http://www.cspipublishing.com/statistical/

Så da skulle du ha et godt argument mot norske teologer som hevder at kritikken av islam er religionskritikk som burde være forbeholdt religiøse selv og teologer og ikke hører hjemme i den politiske debatten. Og da skulle det ikke være så vanskelig å skille mellom det religiøse og det politiske i den panislamistiske talen som den høyt respekterte sufi-imamen Nazeem Kibrisi her holder, foran statsminister Recep Tayyip Erdoğan og president Abdullah Gul i Tyrkia, «70 år» etter det ottomanske imperiets fall.